«Ekspedisjonen»- Min kjærlighetshistorie Bea Uusma

 

19059653_10155324259829882_9028860653258575383_n

Jeg har lest boka med stort glede.

Dette er en faglitterær vandring i ballongferden til ingeniøs Andrèe som startet 11. juli 1897. Ekspedisjonen forsvant, og etter 33 år ble de tre deltakerne funnet på Kvitøya. Her lå også dagbøkene til ekspedisjonens medlemmer. Men- det er også noe mer. Det er Beas søken i seg selv- og i omgivelsene, som hun ærlig og nitid nedtegner. Det gir boka to dimensjoner; Den historiske – og den personlige. Disse to perspektivene veksler, og vi får følge Beas lengsel og leting innen mange fagområder og mange år.

Fra forlaget Cappelen Damm står det: I de tettskrevne dagbøkene kan vi lese hvordan de etter bare noen få dagers luftferd blir tvunget til å nødlande på pakkisen, og hvordan de i måneder forsøker å ta seg tilbake til fastlandet. Tre menn med minimale kunnskaper om arktiske forhold, midt i et hvitt mareritt. Når de går i land på Kvitøya, opphører plutselig alle notater.

I snart hundre år har polarforskere, journalister og leger forsøkt å løse gåten. Hva hendte egentlig på øya? Hvorfor døde de tre ekspedisjonsmedlemmene, til tross for at de hadde store mengder proviant, varme klær, kassevis med ammunisjon og tre fungerende geværer?

Og om forfatteren:

Bea Uusma, lege og forfatter, bestemmer seg for å finne svaret. Hun graver i arkiver og i polarområdenes permafrosne jordlag. Hun reiser til Nordpolen med en isbryter og over pakkisen med helikopter. Hun tilbakeviser vedtatte teorier og finner helt nye beviser. Historien om verdens mest mislykkede ekspedisjon rommer laboratorieprøver, forvitrede dagboksider og et stjålet ribben i en vattert konvolutt på ICA.

Men dette er også en fortelling om Bea selv. Hvorfor blir en usedvanlig makelig anlagt person som hater å fryse, besatt av en hundre år gammel polarekspedisjon og vier livet sitt til å følge igjensnødde fotspor? Stadig på riktig sted, men til helt feil tid.

Det er nettopp Beas engasjement og lidenskap som fasinerer meg; og som er en driver for hennes utrettelige arbeid mot å finne svar. Det er hennes tanker om materialet hun behandler som gir krydder til fortellingen om Andrès ferd. I tillegg forstørrer hun de små fortellingenre som gir mening i den store fortellingen- for hvem vil vel glemme dette kortet etter å ha lest boka?

19113926_10155325218709882_2536112585588961120_n.jpg

Dette kortet har en sentral plass i materialet, og annas kjærlighetskraft får henne til å skrive om hjertet sitt i testamentet. Det sier mye om kjærlighets kraft!

 

 

19221687_10155324303599882_7887676673927484408_o

Her er Bea kommet til Kvitøya; etter femten år, og det hun finner der- og måten hun behandler materialet på- det er en detektiv verdig.

 

19095421_10155325174714882_3250941885785808296_o

…om Kvitøya.  og boka- det vakte den slumrende lengselen mot arktis i meg. Tenk om jeg en dag kan få stå på rullesteinene på Kvitøya…I Andre og Beas fotspor? Da vil jeg ikke tenke at det er for seint- for Bea har vært der- og hun har nedtegnet fortellingen til oss- sånn at vi kan ha noen flere svar.

Takk for leseropplevelsen, Bea.

 

om Bea Uusma

 

Om boka Cappelen Damms omtale

Bea snakker om boka

 

Intervju av Bea

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s