Føtter- ren lykke Midtnorsk Fortellerforum

 

 

18342096_10155217251629882_9143904265455949075_n

I dag hadde Midtnorsk Fortellerforum  arrangementet» Føtter -Ren lykke» på RAV i Kongensgt 85.

Hege Kristin Høyem  er fotterapaut og fortalte om stell av føtter. Kari, Ingunn, Elsa, Eva Maria og jeg fortalte historier. Tove Anita  hadde om føtter i språket,og Vibeke fortalte om lamaer.

Jeg ble veldig berørt av Karis fortelling om van i mange former.

Her er min fortelling:

Føtter

Det er mange fortellinger om at mennesker opp gjennom historien har vasket føttene på andre. Den for oss mest kjente fortellingen er da Jesus vasket disiplenes føtter under det siste måltidet.

I tidligere tider var føttene folks fremkomstmiddel, de er ikke uten grunn de er kalt for «Apostlenes hester». Derfor ble føttene støvete og såre og trengte en vask og lindrende kremer.

Det er ikke bare historisk vi vasker føttene til hverandre. Det gjør vi i dag også.Nå skal jeg fortelle om min lange praksis som fotsteller.

Min bestemor fikk grå stær da jeg var liten jente på 1960 tallet. Da kunne hun ikke lengre stelle føttene sine. Jeg var fast negleklipper. Men for å få utført klippingen måtte føttene først settes i vann. Det begynte med at mor fylte den store vannkjelen og satte den på atterhollet på komfyren og der skulle vannet varmes til kokepunktet.  Så fant jeg frem sinkbaljen, og et rent håndkle, samt grønnsakskaupen. Ja, det var grønnsåpe i hard form den gangen. Når vannet var vannet var kokt, tømte  mor det i baljen. Jeg pumpet vann i vannausa og pisket ut grønnsåpe . Nå var vi klare.

Mor satte føttene i det varme vannet som nå duftet av grønnsåpe.

Jeg satt på puffen ved siden av henne, og så pratet vi: om alt og ingenting. Om slekt og om hverdagen, om nåtid og fortid.

Etter en stund blir vi enig om å starte. Jeg løfter den ene foten opp av det varme vannet, og tørker den. Nå er huden skrukkete og myk, og de ellers så harde neglene, er nå myke og lett å klippe. Jeg tar neglesaksen og klipper neglene. Etterpå kjenner mor om det er noe spisse kanter. Dette er viktig kvalitetssikring. Spisse negler kan lage hull i strømpebuksene, og det vil hun ikke ha. For mor er vant til å være nøysom, og å ta vare på tingene sine.

Noen ganger har mor fotkrem, og da smører jeg inn foten. Etterpå er det samme runden med andre foten.

Etterpå tømmer vi ut vannet, vasker sinkbaljen og henger opp håndkleet.

Som barn var det viktig med rollen som en som kunne hjelpe. Jeg hadde en viktig rolle. En klem og et takk er lønnen.

Etter at bestemoren min døde, har jeg fortsatt praksisen som fotbader. Når jeg får besøk av venner, tilbyr jeg ofte fotbad- men da er det gjensidig utveksling og massasje! Mens jeg steller føttene på vennene mine, er vi nær hverandre og jeg gleder meg til det er min tur.

Om du spør meg, så finnes det ikke noe bedre enn å møtes over et fotbad.

Fotbad1

Fotbad2.jpg

Fotbad3.jpg

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s