Å komme våren i møte

17952841_10155148891504882_896023362303233811_n

Vakkert og stille i skogen.

Har du vært ute og gått våren i møte? Kanskje rister du på hodet, titter beskjemmet med og tenker at du «burde» ha vært ute. Og kanskje er du en av dem, som ivriv nikker, og forteller at du  har sett vårtegn lenge.

Vårtegnene varierer med landsdelene.  På min tur i skogen i går, møtte jeg til dels bløtt underlag, og klissede stier. Snøen er i ferd med å trekke seg nunna; fornærmet over at i ikke vil ha den- men likevel med et løfterikt smil om munnen på at den kommer tilbake til neste vinter.  Der snøen har trukket seg tilbake, der er der det er vått, gjørmete og klissete.

På turen min kjenner jeg at føttene går med et spenstigere drag, at jeg puster med hele lungene, og at nesen begynner å snuse inn all den herlige  duften som er i skogbunnen nå om våren. Det lukter både gammelt jordsmonn, nedbrutte planser og sevje fra trærne. Det lukter godt og det damper varmt fra underlaget, selv om det enda er et kaldt drag i lufta. Stillheten er påtakelig. Derfor høres også fuglenes kvitter på lang avstand.

Jeg tenker ikke så mye; jeg bare er- med pusten min og med skoene som beveger seg i alt dette vakre. Våren dere, det er en løftenes tid. Alt vi ikke enda ser skal snart spire. Kimen til vekst ligger der; forhåndsprogrammert og klar til å slå til når bare forholdene blir riktig; passe sol og passe varme.

Slik kommer våren meg i møte. I dette pusterommet i en travel hverdag. Hvordan har ditt møte med våren vært? Fortell da vel!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s